Mer om Tilbakeslagsssikring

1. Hva er en tilbakeslagsventil?

En tilbakeslagsventil, også omtalt som enveisventil eller høyvannsventil, sørger for at væsken kun kan passere ventilen i en retning. I et avløpssystem vil det si at den stenger når vanntrykket på nedstrøms side (nedsiden) av ventilen er større enn oppstrøms.

2. Bruksområder

2.1 Sikre bygninger - hindre kjelleroversvømmelser - Fellessystem
De fleste bygninger og boliger er tilknyttet et avløpsnett gjennom en såkalt stikkledning. I en normalsituasjon renner avløpsvannet (overvann og/eller kloakk) fra bygningen til påkoblingspunktet i avløpsnettet.  Sterk nedbør kan føre til at avløpsnettet blir overbelastet, og at avløpsvannet slår inn i bygninger gjennom laveste sluk. Konsekvensen er kjelleroversvømmelser og kostbare skader. Det samme hvis avløpssystemet tetter seg pga gjenstander som havner i avløpsrørene. Forsikringsselskapene dekker som regel kostandene forbundet med dette, men ubehaget og tiden det tar å få utbedret skaden er det ingen som kan erstatte. Med en tilbakeslagsventil sikrer man seg mot slike kjelleroversvømmelser.

Tilbakeslag i avløpssystemet. Huset til venstre har ikke tilbakeslagsventil, og får kjelleren oversvømt. Huset til høyere har installert tilbakeslagsventil, og unngår dermed vann/kloakk i kjelleren.

De fleste tilbakeslagsventiler stenger når vanntrykket nedstrøms ventil er større enn oppstrøms vanntrykk. Når tilbakeslag oppstår, stenger derfor ventilen og hindrer vanninntrengning. Det er verdt å merke seg at når ventilen er stengt, hindrer den også avløpsvannet i å slippe ut gjennom ventilen. Såfremt en ikke har installert en pumpe oppstrøms tilbakeslagsventilen, bør man derfor stoppe vannforbruket ved tilbakeslag, for å hindre at kjelleren oversvømmes av eget avløpsvann. Flere løsninger er mulige. En løsning med kombinert tilbakeslagsventil og pumpe er optimal for å sikre mot oversvømmelse og muliggjøre samtidig forbruk av vann. Imidlertid er en slik løsning mer komplisert og krever mer vedlikehold.
NB: Hvis taknedløpet er koblet stikkledningen, er det viktig av tilbakeslagsventilen monteres oppstrøms taknedløpets tilkoblingspunkt. Hvis ikke kan en risikere å fylle opp kjelleren med takvann når ventilen stenger og det samtidig er sterk nedbør.


Bygning uten tilbakeslagsventil - Kjelleren oversvømmes !!


Bygning med kun tilbakeslagsventil - Tilbakeslag unngås, men kjelleren oversvømmes av eget avløpsvann hvis ikke vannforbruket stoppes.


Bygning med tilbakeslagsventil og tilkoblet magnetventil - Kjelleroversvømmelse unngås. Kjelleren forblir tørr, men beboerne kan ikke forbruke vann for tilbakeslaget er over.


Bygning med tilbakeslagsventil og pumpe - Kjelleroversvømmelse unngås. Kjelleren forblir tørr, og vannforbruket kan fortsette - selv ved tilbakeslag.

2.2 Sikre bygninger - hindre kjelleroversvømmelser - Overvann
Tilbakeslag og kjelleroversvømmelser forekommer også i overvannsystemet. Årsak og tiltak er gjerne mer sammensatte en tilfellet er ved tilbakeslag fra fellessystemet. Nedbør og overvann føres til bygningens dreneringmasser og fører til at vannspeilet stiger opp langs kjellerveggene ved sterk nedbør. Resultatet er vanninntrenging gjennom gulv og vegger. Årsaken til at dreneringssystemet fylles opp med mer vann enn det har kapasitet til, kan være:
- Tilbakeslag fra det kommunale overvannsnettet
- Taknedløp ledes til eller lekker til dreneringssystemet.
- Overflate vann fra høyereliggende terreng ledes til bygningens dreneringssystem.


 Kjelleroversvømmelse - overvann


 Mulige tiltak.

Når tiltak vurderes, bør hele bygningens/tomtens overvann og dreneringssystem sees under ett. Hvordan systemet er utformet varierer fra sted til sted, og er gjerne avhengig av bygningens alder. Det er derfor vanskelig å beskrive en universal løsning. Følgende tiltak kan være aktuelle:
- Montere tilbakeslagsventil for å hindre vanninntrenging fra kommunalt nett. Merk: Selv med en tilbakeslagsventil vil det ikke være mulig å bli kvitt eget overvann ved tilbakeslag. En pumpe bør derfor vurderes. NB: Det er viktig at pumpekapasiteten er tilstrekkelig. Overvannet kan komme i store mengder.
- Lede takvannet ut på overflaten og sikre at det ikke ledes til dreneringssytemet.
- Etablere enn avskjærende flomvei og/eller dreneringsgrøft for å hindre at overvann fra høyereliggende terreng ledes til bygningens dreneringssystem.
Det er viktig eventuelle tiltak fører til negative konsekvenser på tilgrensende tomter. Overvannet skal ledes trygt vekk uten å gjøre skade på nabobebyggelse eller eiendom.

2.3 Hindre vanninntrengning gjennom overløp.
Ved mye nedbør ledes mye av overvannet ned i avløpssystemet. Dette øker faren for overbelastning og oversvømmelse av bygninger og infrastruktur. For å redusere og helst unngå skader ved overbelastning, finnes det overløp. Et overløp skal sørge for en kontrollert avlastning av avløpsnettet gjennom å lede det overskytende vannet ut av rørnettet. Overløpene leder gjerne overløpsvannet ut i nærmeste elv eller til sjø (resipient). Ved flo eller flom er det derfor en fare for at vannet fra resipient slår tilbake inn i overløpet og avløpsnettet. Dette kan igjen føre til kjelleroversvømmelser i tilkoblede bygninger. Med en tilbakeslagsventil installert i forbindelse med overløpet, unngår man dette.

Ved flo eller flom kan vannet ta motsatt vei. Avløpssystemet oversvømmes gjennom driftsoverløp og nødoverløp i pumpestasjoner.

En tilbakeslagsventil løser problemet!

 

Fremmedvann, vanninntrengning og tilbakeslag koster mye penger !!!!

Ikke bare i form av skader på bygninger og infrastruktur......

I Norge transporteres (pumpes) og behandles (renses) unødvendig mye vann. Det er ikke uvanlig med en fremmedvannsandel på 60-70%.

2.4 Beskytte drikkevannet.
I vannforsyningssystemet er gjerne rørforgreninger og tilkoblinger samlet i egne kummer (vannkummer). Kondens, vanninntrengning gjennom kumvegg, lekkasje fra ventiler og koblinger eller utette kumlokk kan føre til at det samler seg vann i bunnen av kummen. For å kunne lede bort dette vannet, er kummene ofte utstyrt med et utløp i bunnen. Dette utløpet kan føre drensvannet til nærmeste grøft/bekk eller, som gjerne er tilfellet i byområdene, være tilkoblet avløpsnettet.

Hvis det oppstår tilbakeslag i drensrørene fra vannkummene, vil vannkummen kunne oversvømmes med forurenset overvann eller avløpsvann!. Dette kan true hygienen i drikkevannsforsyningen. Hvis det skulle oppstå trykkfall i drikkevannsrørene samtidig som det er tilbakeslag, vil drikkevannet kunne bli forurenset.

Ved å installere en tilbakeslagsventil på dreneringsledningen, hindrer man at avløpsvann/forurenset overvann trenger inn i vannkummen. Tilbakeslagsventilen sikrer kvaliteten på drikkevannet og trygger drikkevannsforsyningen!

2.5 Øke selvrensning i avløpsrør
I avløpsrør med lite fall, liten vannføring eller svanker, kan sedimentering og belegg på rørveggen være en utfordring. For å unngå reduksjon av rørkapasitet og tilstopping, må slike rørledninger spyles jevnlig. Et enkelt tiltak for å øke selvrensningen og redusere behovet for spyling er å montere en Wastop tilbakeslagsventil på rørledningen. Wastop kjennetegnes med et utpreget åpnings- og lukketrykk. Dette fører til at vannet slippes gjennom i pulser og gir en merkbar spyleeffekt. Riktig utforming av volumet oppstrøms ventilen kan bidra til å øke spylevolumet.

2.6 Redusere fordrøyningsvolum
Vannføringen ut av et fordrøyningsanlegg styres av en mengderegulator. Med de fleste mengderegulatorer vil vannføringen variere med vanntrykket. Maks vannføring vil dermed oppstå først når magasinet er fullt. I et "offline" fordrøyningsanlegg kan man ved hjelp av en tilbakeslagsventil sørger for at maks vannføring nås raskere.
Tilbakeslagsventilen sørger for at utløpskummen fylles opp før magasinet fylles. Dermed oppnås trykkhøyden og maks vannføring ut av magasinet i det magasinet fylles opp. Dette gir høy mildere vannføring og redusert magasinvolum.

2.7 Enklere drift av fordrøyningsanlegg
I et fordrøyningsanlegg vil det etter hvert samles opp slam og sand. Dette slammet må fjernes jevnlig for å hindre tilstopping av anlegget. I større fordrøyningsanlegg med parallelle strenger vil slammet spre seg på flere volumer og gi mange driftspunkter. Ved arrangere sammenkoblingene mellom volumene, og installere tilbakeslagsventiler, sørger man får at slammet samles i et volum.
 Ved de fleste nedbørsituasjoner vil kun magasin 1 fylles opp. Slam/partikler vil samles i magasin 1. Kun magasin 1 og virvelkammerkum er driftspunkter.
Konfigurasjonen gjør også at maks trykkhøyde (vannsspeil) oppnås raskere (når magasin 1 er fullt). Dermed vil midlere vannføring ut av magasinet øke, og gi mulighet for redusert magasinvolum (ref foregående kapittel).

2.8 Lukt-, trekk- og lydstopper
 En tilbakeslagsventil av rette typen kan også redusere problemet med sjenerende lukt fra et avløpssystem. Bildet viser en Wastop montert vertikal i en gaterist som har forbindelse med et fellessystem. Ventilen fungerer her som en vannlås. Membranet hindrer luft i å passere selv i perioder når risten er tørr. En tilsvarende ventil kan også monteres på et utløp og eksempelvis hindre at kald luft slår inn i avløpssystemet. På samme kan man dempe sjenerende lyd fra et avløpssystem.

3.0 Viktige egenskaper - Kriterier for valg av type

Egenskapene til en tilbakeslagsventil avhenger av type og modell. Riktig valg avhenger av type installasjon og foretrukne egenskaper. Forhold som spiller inn er gjerne: maks tilbakeslagstrykk, åpningstrykk, type avløpsvann (overvann/fellessystem), tilgjengelig plass, monteringsmåte, mulighet for manuell stenging, mm. Ved valg av tilbakeslagsventil, er følgende hydrauliske egenskaper viktige ta hensyn til:

3.1 Driftssikkerhet

Bevegelige deler, slik som mekaniske lagre/hengsler,øker tilsynsbehovet. En tilbakeslagsventil med færrest bevegelige deler (helst ingen) og i korrosjonsbestandige materialer reduserer vedlikeholdsbehovet og øker levetiden.

Plasseringen av ventilen er viktig. Det må sikres tilgang for inspeksjon og vedlikehold. Det anbefales ikke at ventilen graves ned!

 

 

Sørg for tilgang til ventilen.

3.2 Hydrauliske egenskaper

De hydrauliske egenskapene bestemmer hvordan en tilbakeslagsventil oppfører seg.

Sett krav til ventilen!!

 

 

 

 

Riktig valg av ventil kan redusere vedlikeholdsbehovet og levetidskostnadene.
Ved å velge en ventil med lavt åpningstrykk og/eller lavt trykktap, kan ventilen heves uten å føre til problemer (oppstuvning) oppstrøms. En tilbakeslagsventil montert i forbindelse med et overløp til sjø, som kan plasseres høyere over normalvannstand, vil være sjeldnere neddykket og mindre utsatt for begroing mm. Dette reduserer driftskostnadene.

 

 

 

 

4. Typer tilbakeslagsventiler

 

 

 

Klaffentiler med stiv klaff
Klaffen er hengslet i toppen. Ved stigende nedstrøms vannstand vil presse klaffen mot tetteflaten. Ventilen vil være lukket så lenge vanntrykket nedstrøms er større enn oppstrøms.Produkteksempler:
FluidPend
FluidFrame
PTK
  

 

 

Klaffentiler med myk klaff
En klaffeventil uten lager/hengsel. Fleksibiliteten i klaffen sørger at klaffen åpner og lukker.Produkteksempler:
FluidSwing
FluidSlot

 

 

Normalt har klaffeventilene et sirkulært tverrsnitt. For avlastning av store vannmengder benyttes gjerne en rektangulær åpning. Dette øker kapasiteten (reduserer motstanden i ventilen).

Bildene til høyre viser FluidSlot

fluidslot tilbakeslagsventil høyvannsventil

 

Membranventiler
En membran sørger for at vannet kun kan passere i en retning. Slike ventiler krever gjerne et oppstrøms trykk før de lar vannet passere.Produkteksempler:
Wastop

 

 

Flottørventiler
Lukkemekanismen er drevet av oppdriften i vannet.Produkteksempler:
Waback

waback tilbakeslagsventil enveisventil