Mer om Tilbakeslagssikring

3.1 Sikre bygninger - hindre kjelleroversvømmelser - Fellessystem
De fleste bygninger og boliger er tilknyttet et avløpsnett gjennom en såkalt stikkledning. I en normalsituasjon renner avløpsvannet (overvann og/eller kloakk) fra bygningen til påkoblingspunktet i avløpsnettet. Sterk nedbør kan føre til at avløpsnettet blir overbelastet, og at avløpsvannet slår inn i bygninger gjennom laveste sluk. Konsekvensen er kjelleroversvømmelser og kostbare skader. Det samme hvis avløpssystemet tetter seg pga gjenstander som havner i avløpsrørene. Forsikringsselskapene dekker som regel kostandene forbundet med dette, men ubehaget og tiden det tar å få utbedret skaden er det ingen som kan erstatte. Med en tilbakeslagsventil sikrer man seg mot slike kjelleroversvømmelser.

Tilbakeslag i avløpssystemet. Huset til venstre har ikke tilbakeslagsventil, og får kjelleren oversvømt. Huset til høyere har installert tilbakeslagsventil, og unngår dermed vann/kloakk i kjelleren.

De fleste tilbakeslagsventiler stenger når vanntrykket nedstrøms ventil er større enn oppstrøms vanntrykk. Når tilbakeslag oppstår, stenger derfor ventilen og hindrer vanninntrengning. Det er verdt å merke seg at når ventilen er stengt, hindrer den også avløpsvannet i å slippe ut gjennom ventilen. Såfremt en ikke har installert en pumpe oppstrøms tilbakeslagsventilen, bør man derfor stoppe vannforbruket ved tilbakeslag, for å hindre at kjelleren oversvømmes av eget avløpsvann. Flere løsninger er mulige. En løsning med kombinert tilbakeslagsventil og pumpe sikrer mot oversvømmelse , og muliggjør forbruk av vann selv ved tilbakeslag. Imidlertid er en slik løsning mer komplisert og krever mer vedlikehold. Pumpen skal sørge for at man blir kvitt avløpsvann ved trykk mottaksledning, men bør ikke utgjøre eneste barriere mot nedstrøms trykk.

NB: Hvis taknedløpet er koblet stikkledningen, er det viktig av tilbakeslagsventilen monteres oppstrøms taknedløpets tilkoblingspunkt. Hvis ikke kan en risikere å fylle opp kjelleren med takvann når ventilen stenger og det samtidig er sterk nedbør.

Normalt har hver enkelt bygning sin egen stikkledning og sitt eget påkoblingspunkt på kommunalt avløpsnett. Det forekommer også at flere nabobygninger deler felles stikkledning. I slike tilfeller er det mulig å redusere kostandene ved bruk av felles tilbakeslagsventil, som plasseres mellom lavest liggende hus og påkoblingspunkt. Ved tilbakeslag og med stengt tilbakeslagsventil, vil imidlertid det lavest liggende kjelleren risikere å bli oversvømt av naboenes avløpsvann hvis ikke vannforbruket hos disse stoppes. Ved felles tilbakeslagsventil anbefales derfor et system med alarm og automatisk stopp av vannforbruket i hele boligrekken.

3.2 Sikre bygninger - hindre kjelleroversvømmelser - Overvann
Tilbakeslag og kjelleroversvømmelser forekommer også i overvannsystemet. Årsak og tiltak er gjerne mer sammensatte en tilfellet er ved tilbakeslag fra fellessystemet. Nedbør og overvann føres til bygningens dreneringmasser og fører til at vannspeilet stiger opp langs kjellerveggene ved sterk nedbør. Resultatet er vanninntrenging gjennom gulv og vegger. Årsaken til at dreneringssystemet fylles opp med mer vann enn det har kapasitet til, kan være:
- Tilbakeslag fra det kommunale overvannsnettet
- Taknedløp ledes til eller lekker til dreneringssystemet.
- Overflate vann fra høyereliggende terreng ledes til bygningens dreneringssystem.

Når tiltak vurderes, bør hele bygningens/tomtens overvann og dreneringssystem sees under ett. Hvordan systemet er utformet varierer fra sted til sted, og er gjerne avhengig av bygningens alder. Det er derfor vanskelig å beskrive en universal løsning. Følgende tiltak kan være aktuelle:
- Montere tilbakeslagsventil for å hindre vanninntrenging fra kommunalt nett. Merk: Selv med en tilbakeslagsventil vil det ikke være mulig å bli kvitt eget overvann ved tilbakeslag. En pumpe bør derfor vurderes. NB: Det er viktig at pumpekapasiteten er tilstrekkelig. Overvannet kan komme i store mengder.
- Lede takvannet ut på overflaten og sikre at det ikke ledes til dreneringssytemet.
- Etablere enn avskjærende flomvei og/eller dreneringsgrøft for å hindre at overvann fra høyereliggende terreng ledes til bygningens dreneringssystem.
Det er viktig eventuelle tiltak fører til negative konsekvenser på tilgrensende tomter. Overvannet skal ledes trygt vekk uten å gjøre skade på nabobebyggelse eller eiendom.

3.3 Hindre vanninntrengning gjennom overløp.
Ved mye nedbør ledes mye av overvannet ned i avløpssystemet. Dette øker faren for overbelastning og oversvømmelse av bygninger og infrastruktur. For å redusere og helst unngå skader ved overbelastning, finnes det overløp. Et overløp skal sørge for en kontrollert avlastning av avløpsnettet gjennom å lede det overskytende vannet ut av rørnettet. Overløpene leder gjerne overløpsvannet ut i nærmeste elv eller til sjø (resipient). Ved flo eller flom er det derfor en fare for at vannet fra resipient slår tilbake inn i overløpet og avløpsnettet. Dette kan igjen føre til kjelleroversvømmelser i tilkoblede bygninger. Med en tilbakeslagsventil installert i forbindelse med overløpet, unngår man dette.

3.4 Beskytte drikkevannet.
I vannforsyningssystemet er gjerne rørforgreninger og tilkoblinger samlet i egne kummer (vannkummer). Kondens, vanninntrengning gjennom kumvegg, lekkasje fra ventiler og koblinger eller utette kumlokk kan føre til at det samler seg vann i bunnen av kummen. For å kunne lede bort dette vannet, er kummene ofte utstyrt med et utløp i bunnen. Dette utløpet kan føre drensvannet til nærmeste grøft/bekk eller, som gjerne er tilfellet i byområdene, være tilkoblet avløpsnettet.

3.5 Øke selvrensning i avløpsrør
I avløpsrør med lite fall, liten vannføring eller svanker, kan sedimentering og belegg på rørveggen være en utfordring. For å unngå reduksjon av rørkapasitet og tilstopping, må slike rørledninger spyles jevnlig. Et enkelt tiltak for å øke selvrensningen og redusere behovet for spyling er å montere en Wastop tilbakeslagsventil på rørledningen. Wastop kjennetegnes med et utpreget åpnings- og lukketrykk. Dette fører til at vannet slippes gjennom i pulser og gir en merkbar spyleeffekt. Riktig utforming av volumet oppstrøms ventilen kan bidra til å øke spylevolumet.

3.6 Redusere fordrøyningsvolum
Vannføringen ut av et fordrøyningsanlegg styres av en mengderegulator. Med de fleste mengderegulatorer vil vannføringen variere med vanntrykket. Maks vannføring vil dermed oppstå først når magasinet er fullt. I et "offline" fordrøyningsanlegg kan man ved hjelp av en tilbakeslagsventil sørger for at maks vannføring nås raskere.
Tilbakeslagsventilen sørger for at utløpskummen fylles opp før magasinet fylles. Dermed oppnås trykkhøyden og maks vannføring ut av magasinet i det magasinet fylles opp. Dette gir høy mildere vannføring og redusert magasinvolum.

3.7 Enklere drift av fordrøyningsanlegg
I et fordrøyningsanlegg vil det etter hvert samles opp slam og sand. Dette slammet må fjernes jevnlig for å hindre tilstopping av anlegget. I større fordrøyningsanlegg med parallelle strenger vil slammet spre seg på flere volumer og gi mange driftspunkter. Ved arrangere sammenkoblingene mellom volumene, og installere tilbakeslagsventiler, sørger man får at slammet samles i et volum.
Ved de fleste nedbørsituasjoner vil kun magasin 1 fylles opp. Slam/partikler vil samles i magasin 1. Kun magasin 1 og virvelkammerkum er driftspunkter.
Konfigurasjonen gjør også at maks trykkhøyde (vannsspeil) oppnås raskere (når magasin 1 er fullt). Dermed vil midlere vannføring ut av magasinet øke, og gi mulighet for redusert magasinvolum (ref foregående kapittel).

3.8 Lukt-, trekk- og lydstopper
En tilbakeslagsventil av rette typen kan også redusere problemet med sjenerende lukt fra et avløpssystem. Bildet viser en Wastop montert vertikal i en gaterist som har forbindelse med et fellessystem. Ventilen fungerer her som en vannlås. Membranet hindrer luft i å passere selv i perioder når risten er tørr. En tilsvarende ventil kan også monteres på et utløp og eksempelvis hindre at kald luft slår inn i avløpssystemet. På samme kan man dempe sjenerende lyd fra et avløpssystem.

4.3 Tetthetsklasser og lekkasjerater

Det er verdt å merke seg at det må forventes en viss lekkasje for en stengt tilbakeslagsventil (ingen ventil her helt tett!). Det benyttes forskjellige standarder for å definere maksimalt tillatt lekkasjerate for en stengt tilbakeslagsventil:

NS-EN-13564-2, type 0-4 (Gjelder kun opp til DN200)
DIN19569-4: benyttes gjerne som standard for stengeventiler)

Eksempel 1: DN1000

Klaffeventil DIN19569-4
Tillatt lekkasjerate: 0,1 l/s/m pakning
3,14m omkrets: 0,31 l/s
Tillatt lekkasje over 4 timer = ca 4520 liter

Wastop membranventil i henhold til NS-EN-13564
Tillatt lekkasjerate = 0,65 l/min =0,01 l/s
Tillatt lekkasje over 4 timer = 158 liter

Eksempel 2: DN200

Klaffeventil DIN19569-4
Tillatt lekkasjerate: 0,1 l/s/m pakning
0,628m omkrets: 0,06 l/s
Tillatt lekkasje over 4 timer = 904 liter

Wastop membranventil i henhold til NS-EN-13564
Tillatt lekkasjerate = 0,05 l/min =0,0008 l/s
Tillatt lekkasje over 4 timer = 12 liter

5.1 Plassering av ventilen

Som nevnt over, bør ventilens åpningstrykk og eventuelt trykktapet ved gjennomstrømning, vurderes opp mot oppstrøms kritiske vannivåer, når nivået på ventilen bestemmes. Tilbakeslahgsventilens plassering i rørsystemet er også bestemmende for valg av type ventil. På grunn av klaffens bevegelse kan en tradisjonell klaffeventil kum monters på nedstrømsside av et rørstrekk (eksempelvis i innløpet i en kum eller i utløpet i resipient). Andre ventiler tillater innfelling på et rørstrekk (inline montering) eller montering oppstrøms (eks på utløpet i kum).

En tilbakeslagsventil er et driftspunkt, og bør plasseres slik at det er enkel tilgang for inspeksjon og vedlikehold.

5.2 Oppstrøms montering og ventilering

Enkelte ventilertyper (Wastop) tillater montering på oppstrøms ende av rørstrekket. Et typisk eksempel er montering av tilbakeslagsventil på utløp overløp i kum. Overløpsrøret ledes gjerne direkte til elv eller sjø.
Ved oppstrøms montering av tilbakeslagsventil, bør behovet for ventilering av rørstrekket nedstrøms tilbakeslagsventilen vurderes. Uten ventilering vil luft som fanges i rørstrekket nedstrøms ventilen komprimeres ved endring av vannivået i resipienten. Luftrykket vil virke på ventilen, og kreve økt oppstrøms trykk for at den åpner og slipper vann ut (differansen mellom oppstrøms og nedstrøms trykk må overstige oppgitte åpningstrykk). Effekten av lufttrykk i røret kan beregnes ved hjelp av Bulk modulen, og påvirkes av rørvolum, fall og nivåforskjell mellom flo og fjære. Ved visse forhold kan effekten på åpningstrykket være markant.

Innhold

Mer informasjon

1. Hva er en tilbakeslagsventil?

2. Typer tilbakeslagsventiler

3. Bruksområder

4. Viktige egenskaper - Kriterier for valg av type

5. Prosjektering