Mer om Tilbakeslagssikring

1. Hva er en tilbakeslagsventil?

En tilbakeslagsventil, også omtalt som enveisventil eller høyvannsventil, sørger for at væsken kun kan passere ventilen i en retning. I et avløpssystem vil det si at den stenger når vanntrykket på nedstrøms side (nedsiden) av ventilen er større enn oppstrøms.

Merk: For installasjoner med permanent eller vedvarende tilbakeslag, bør stengeventiler eller stengeluker vurderes.

MERK: Begrepet Tilbakeslagsventiler, omtalt her, omfatter ventiler for selvfalls-/gravitasjonsystemer på overvann eller avløpsnettet. MFT tilbyr ikke tilbakeslagsventiler for trykksystemer og drikkevannsforsyning.

Hva er tilbakeslag på stikkledning og kjelleroversvømmelse?
De fleste bygninger er tilknyttet et avløpsnett gjennom en stikkledning. I en normalsituasjon sørger tyngdekraften for avrenning av avløpsvannet fra bygningen via stikkledningen til påkoblingspunktet i det kommunale avløpsnettet. Sterk nedbør og snøsmelting kan lede store vannmengder inn i avløpssystemene, slik at disse overbelastes og vannivået i rørnettet stiger. For utsatte bygninger kan dette føre til inntrengning av avløpsvann kjelleretasjer via stikkledinger og laveste sluk. Dette betegnes som «tilbakeslag». Det samme kan skje ved tilstopping i avløpssystemet, som følge av fremmede gjenstander, sedimentering eller begroing i avløpsrørene. Resultatet er det samme. Kjellere oversvømt av avløpsvann og kostbare skader på byginger og inventar. Tilbakeslag rammer ikke tilfeldig. Lokale forhold som nedbørsmønster, topografi, plassering av bygning i forhold til avløpsnettet mm. spiller inn. De som har opplevd tilbakeslag en gang, er dessverre mest eksponert og løper trolig størst risiko for å bli utsatt for det samme igjen.

Skadeomfang
Skadene som følge av tilbakeslag på avløpsnettet koster samfunnet mye penger, og tendensen de siste 10 årene er stigende. Ifølge statistikk fra Finans Norge, ble den foreløpige toppen nådd i 2023, trolig som følge av uværet Hans. Forsikringsselskapene dekker normalt de materielle skadene og utbedringskostnadene, men ubehaget det påfører beboere og tiden det tar å utbedre skader, kan ikke kompenseres for. En vannskadet kjeller må rengjøres og tørkes før den kan settes i stand. Dette tar ofte lang tid (måneder). Frykten for å oppleve nye oversvømmelser ved ekstreme nedbørshendelser slipper aldri helt tak.

De som har opplevd en eller flere kjelleroversvømmelser, er gjerne godt motivert til å gjøre nødvendige tiltak og investere i gode løsninger for å hindre at det samme skjer igjen. En stikkledning, som forbinder en bygning med offentlig nett, er privat eiendom. Det er huseier som er ansvarlig for utbedringer. Dessverre ser vi at boligeierne ofte må finne løsningene selv, og bære investeringskostnadene på egen hånd.

Årsakene til det økende antall tilbakeslagshendelser kan trolig tilskrives endringer i vær og nedbørsmønster, økende byggeaktivitet og fortetting, og et avløpsnett som ikke har blitt oppgradert i tritt med endringene. Vi må erkjenne at utbedring av det kommunale avløpsnettet vil ta tid. De som bor utsatt til, kan ikke vente på at dette skjer. Vi skulle derfor gjerne sett en mer fremoverlent forsikringsbransje som hjelper og motiverer huseierne til å finne gode løsninger. Som fremfor "trusler" om avkortning av erstatning heller fremmer positive insitamenter (rabattert forsikringspremie) og god teknisk rådgivning. Hva med å etablere en FG-ordning for tilbakeslagsventiler? Samtidig bør kommunene vurdere om det skal tillates innredede kjellere eller kjellere overhodet når det reguleres nye tomter. Konsekvensen av en kjelleroversvømmelse er langt større med en innredet kjeller sammenlignet med en tradisjonell råkjeller.

Hvordan sikre seg mot tilbakeslag
Det kan gjøre stiltak som reduserer risikoen for tilbakeslag og kjelleroversvømmelser. Dagens Byggteknisk forskrift (TEK17) krever at bygningens lavest liggende sluk skal være plassert minimum 90 cm over påkoblingspunktet til offentlig nett. Eldre bygninger er konstruert i henhold til den forskriften som gjaldt ved oppføringstidspunktet, som typisk har mindre strenge krav (eksempelvis var kravet min 50cm i perioden 1972-1980). Kravet til overhøyde gir en viss sikkerhetsmargin, og gjør at vannivået i avløpsnettet må stige merkbart før det trenger inn i bygningsmassen. Det er imidlertid ingen garanti. Om en situasjon skulle oppstå der vannivået i stikkledningen når laveste sluk, er det lite som kan stoppe vannet og hindre kjelleroversvømmelse. Forskriften sier videre at Byggverk skal sikres mot oversvømmelse som følge av høy vannstand eller overtrykk i avløpsledning. Der det ikke er mulig å oppnå nødvendig overhøyde kan tilbakeslagsventil installeres som kompenserende tiltak. Det eksisterer altså ikke et krav om tilbakeslagsventil, så lenge nevnte høydeforskjell på 90cm er oppnådd. Dette til tross for at en god tilbakeslagsventil vil øke sikkerheten vesentlig.

Typer tilbakeslagsventiler
Det finnes flere typer tilbakeslagsventiler for avløpsledninger på markedet. Ingen av dem er vedlikeholdsfrie. Mangelfult tilsyn og drift av private avløpsinstallasjoner er trolig mer en regel enn et unntak. Problemer blir forsøkt løst i det de oppstår. Å velge en robust løsning som krever minst mulig vedlikehold, og samtidig tilrettelegge for inspeksjon og renhold, er derfor avgjørende. En tilbakeslagsventil for bygninger skal tilfredsstille Norsk og Europeisk standard EN-13564. Denne standarden angir ventilklasser, og setter krav til blant annet tetthet, merking og kvalitetstesting ved produksjon.

Det finnes kompakte tilbakeslagsventiler som kan monteres i gulvsluk. Disse er til liten nytte hvis vannivået stiger ytterligere og trykklinjen eksemplevis når doskålen på et kjellertoalettet. For å oppnå god sikring mot tilbakeslag, bør tilbakeslagsventilen monteres på stikkledningen – mellom påkoblingspunktet i gaten og laveste forgreingspunkt. Hvis imidlertid taknedløpet er tilkoblet avløpsledningen, er det svært viktig at tilbakeslagsventilen er plassert oppstrøms dette tilkoblingspunktet. I motsatt fall vil takvannet ledes inn i kjelleren når ventilen er stengt. Det finnes løsninger både for montering under kjellergulv og for utvendig nedgravning.

Ø.tv: tilbakeslagsventil plassert i laveste sluk. Ø.th: Tilbakeslagsventil plassert nedstrøms taknedløp. Nederst: Tilbakeslagsventil korrekt plassert.

Ved siden av å tette godt ved tilbakeslag, er det viktig at ventilen ikke fører til problemer ved normal drift (ikke tilbakeslag). En tilbakeslagsventil på avløpsledningen vil ha kontinuerlig gjennomstrømning av spillvann med innhold av partikler og sedimenter, som potensielt kan henge seg fast i ventilen og føre til avløpsstopp eller påvirke ventilens funksjon. En ventil med «fritt gjennomløp», der avløpsvannet kan passere med minst mulig motstand, vil derfor kreve mindre vedlikehold og tilsyn.

Klaffeventiler
Et flertall av tilbakeslagsventilene som tilbys er av typen «klaffe-ventil». Prinsippet er enkelt. En opplagret klaff med bevegelsesfrihet kun i strømretning. Ved tilbakeslag sørger vanntrykket for at klaffen presses mot en pakning eller tetteflate, slik at vannstrømmen stoppes. En klaffeventil har mange gode anvendelseområder på det kommunale avløpsnettet, men har sine utfordringer på private stikkledinger som sjelden ettersees. Ulempen er klaffens plassering i vannstrømmen og forstyrrelsene det medfører ved normal drift. Dette øker risikoen for at partikler legger seg i tetteflaten og hindrer tetning ved tilbakeslag. Dette kan kompenseres ved hyppigere vedlikehold og rengjøring. Den «billigste» løsningen er nødvendigvis ikke den rimeligste i lengden.

Flottørventil
En flottørventil fungerer på en annen måte. På innløpet i ventilkummen er det montert et rørstuss med et fleksibelt ledd og flottør. Ved normalt drift ligger rørstussen horisontalt og sørger for fritt (helt åpent) gjennomløp. Flottøren er homogen og kan ikke punktere. Ved tilbakeslag stiger vannivået i kummen og rørstussen heves mot en fleksibel tetteplate. Når stussen ligger an mot tetteflaten, er ventilen stengt. En vesentlig detalj er at åpningen på stussen heves over vannspeilet i det den nærmer seg tetteplaten. Dermed reduseres risikoen for at partikler blir liggende mellom stuss og tetteplate og forringer tetningen. Den myke tetteflaten og den skarpe anleggsflaten på stussen sørger for god tetning og lavere risiko for lekkasjer som følge av fremmedlegemer. Waback er et eksempel på en flottørventil, som vi anbefaler for installasjon på private stikkledninger for avløp.

Eksempel flottørventil (Waback). T.v: Normal drift, Midten: Lukking, T.h: Stengt.

Varsling
De fleste tilbakeslagsventiler krever ikke ekstern energi, og stenger når vanntrykket nedstrøms ventil er større enn oppstrøms . Det er verdt å merke seg at en stengt ventil også hindrer utslipp av eget avløpsvann. Hvis ikke vannforbruket stanses, risikerer man å oversvømme kjelleren med eget avløpsvann. Det er derfor viktig at beboere blir varslet ved tilbakeslag. Enkelte tilbakeslagsventiler kan utstyres med sensor som varsler ved høy vannstand og at ventilen stenger. Enda bedre er det hvis det er installert automatisk vannstopper i bygningen (eks Waterguard), og tilbakeslagsventilen kommuniserer med dette systemet. Dermed kan vanntilførselen brytes automatisk ved tilbakeslag. Dette er spesielt viktig i bygninger med flere boenheter eller hvis flere boliger deler felles tilbakeslagsventil. Hvis det er krav om at vannforbruket skal opprettholdes ved tilbakeslag, må det installeres en pumpe som løfter avløpsvannet over trykklinjen i avløpsnettet. Merk at en pumpe trenger jevnlig tilsyn.

Ø.t.v: Uten tilbakeslagsventil. Ø.t.h: Tilbakeslagsventil uten varsling. N.t.v: Tilbakslagsventil med varsling. N.t.h: Tilbakeslagsventil og pumpe.

Felles/Delt Tilbakeslagsventil
Som regel har hver enkelt bygning sin egen stikkledning og sitt eget påkoblingspunkt på det kommunale nettet. Det forekommer også at flere bygninger deler privat stikkledning. For best mulig kontroll på egen sikkerhet og installasjon, anbefaler vi at hver boenhet har sin egen tilbakeslagsventil plassert oppstrøms påkoblingspunktet til eventuell felles stikkledning. Det er teknisk mulig med en felles tilbakeslagsventil installert på felles stikkledning - mellom lavest liggende hus og påkoblingspunktet på kommunal ledning, men dette kan ha sine utfordringer. Ved tilbakeslag og stengt tilbakeslagsventil, vil det lavest liggende kjelleren risikere å bli oversvømt av naboenes avløpsvann hvis ikke vannforbruket hos disse stoppes. Ved felles tilbakeslagsventil anbefales derfor et system med alarm og automatisk stopp av vannforbruket i hele boligrekken. Det fordrer et varig og godt samarbeid mellom boligeierne med et tydelig og avtalefeste vedlikeholdsansvar.

Felles tilbakeslagsventil UTEN varsling og automatisk vannstopper.

Felles tilbakeslagsventil MED varlsing og automatisk vannstopper.

Drift og vedlikehold
Både tilbakeslagsventiler og ikke minst rottestoppere krever tilsyn. Dessverre er ingenting helt «vedlikeholdsfritt». Installasjonene må derfor plasseres slik at det sikres enkel tilkomst. Anbefalt tilsynsintervall er beskrevet i produktenes manualer. Som et minimum, bør en tilbakeslagsventil inspiseres etter en tilbakeslagshendelse. Ved tilbakeslag kan partikler og gjenstander ledes fra det kommunale nettet og inn i stikkledningen og blokkere ventilen.

Med en tilbakeslagsventil eller rottestopper installert er det ekstra viktig med godt «Dovett» og ikke benytte avløpet som søppelkasse. Fremmedelementer vil kunne føre til tett avløp og økt vedlikeholdsbehov.

3.2 Sikring mot kjelleroversvømmelser i bygninger - Overvann
Tilbakeslag og kjelleroversvømmelser forekommer også i overvannsystemet. Årsak og tiltak er gjerne mer sammensatte en tilfellet er ved tilbakeslag fra fellessystemet. Nedbør og overvann føres til bygningens dreneringmasser og fører til at vannspeilet stiger opp langs kjellerveggene ved sterk nedbør. Resultatet er vanninntrenging gjennom gulv og vegger. Årsaken til at dreneringssystemet fylles opp med mer vann enn det har kapasitet til, kan være:
- Tilbakeslag fra det kommunale overvannsnettet
- Taknedløp ledes til eller lekker til dreneringssystemet.
- Overflate vann fra høyereliggende terreng ledes til bygningens dreneringssystem.

Når tiltak vurderes, bør hele bygningens/tomtens overvann og dreneringssystem sees under ett. Hvordan systemet er utformet varierer fra sted til sted, og er gjerne avhengig av bygningens alder. Det er derfor vanskelig å beskrive en universal løsning. Følgende tiltak kan være aktuelle:
- Montere tilbakeslagsventil for å hindre vanninntrenging fra kommunalt nett. Merk: Selv med en tilbakeslagsventil vil det ikke være mulig å bli kvitt eget overvann ved tilbakeslag. En pumpe bør derfor vurderes. NB: Det er viktig at pumpekapasiteten er tilstrekkelig. Overvannet kan komme i store mengder.
- Lede takvannet ut på overflaten og sikre at det ikke ledes til dreneringssytemet.
- Etablere enn avskjærende flomvei og/eller dreneringsgrøft for å hindre at overvann fra høyereliggende terreng ledes til bygningens dreneringssystem.
Det er viktig eventuelle tiltak fører til negative konsekvenser på tilgrensende tomter. Overvannet skal ledes trygt vekk uten å gjøre skade på nabobebyggelse eller eiendom.

3.3 Hindre vanninntrengning gjennom overløp.
Ved mye nedbør ledes mye av overvannet ned i avløpssystemet. Dette øker faren for overbelastning og oversvømmelse av bygninger og infrastruktur. For å redusere og helst unngå skader ved overbelastning, finnes det overløp. Et overløp skal sørge for en kontrollert avlastning av avløpsnettet gjennom å lede det overskytende vannet ut av rørnettet. Overløpene leder gjerne overløpsvannet ut i nærmeste elv eller til sjø (resipient). Ved flo eller flom er det derfor en fare for at vannet fra resipient slår tilbake inn i overløpet og avløpsnettet. Dette kan igjen føre til kjelleroversvømmelser i tilkoblede bygninger. Med en tilbakeslagsventil installert i forbindelse med overløpet, unngår man dette.

3.4 Beskytte drikkevannet.
I vannforsyningssystemet er gjerne rørforgreninger og tilkoblinger samlet i egne kummer (vannkummer). Kondens, vanninntrengning gjennom kumvegg, lekkasje fra ventiler og koblinger eller utette kumlokk kan føre til at det samler seg vann i bunnen av kummen. For å kunne lede bort dette vannet, er kummene ofte utstyrt med et utløp i bunnen. Dette utløpet kan føre drensvannet til nærmeste grøft/bekk eller, som gjerne er tilfellet i byområdene, være tilkoblet avløpsnettet.

3.5 Øke selvrensning i avløpsrør
I avløpsrør med lite fall, liten vannføring eller svanker, kan sedimentering og belegg på rørveggen være en utfordring. For å unngå reduksjon av rørkapasitet og tilstopping, må slike rørledninger spyles jevnlig. Et enkelt tiltak for å øke selvrensningen og redusere behovet for spyling er å montere en Wastop tilbakeslagsventil på rørledningen. Wastop kjennetegnes med et utpreget åpnings- og lukketrykk. Dette fører til at vannet slippes gjennom i pulser og gir en merkbar spyleeffekt. Riktig utforming av volumet oppstrøms ventilen kan bidra til å øke spylevolumet.

3.6 Redusere fordrøyningsvolum
Vannføringen ut av et fordrøyningsanlegg styres av en mengderegulator. Med de fleste mengderegulatorer vil vannføringen variere med vanntrykket. Maks vannføring vil dermed oppstå først når magasinet er fullt. I et "offline" fordrøyningsanlegg kan man ved hjelp av en tilbakeslagsventil sørger for at maks vannføring nås raskere.
Tilbakeslagsventilen sørger for at utløpskummen fylles opp før magasinet fylles. Dermed oppnås trykkhøyden og maks vannføring ut av magasinet i det magasinet fylles opp. Dette gir høy mildere vannføring og redusert magasinvolum.

3.7 Enklere drift av fordrøyningsanlegg
I et fordrøyningsanlegg vil det etter hvert samles opp slam og sand. Dette slammet må fjernes jevnlig for å hindre tilstopping av anlegget. I større fordrøyningsanlegg med parallelle strenger vil slammet spre seg på flere volumer og gi mange driftspunkter. Ved arrangere sammenkoblingene mellom volumene, og installere tilbakeslagsventiler, sørger man får at slammet samles i et volum.
Ved de fleste nedbørsituasjoner vil kun magasin 1 fylles opp. Slam/partikler vil samles i magasin 1. Kun magasin 1 og virvelkammerkum er driftspunkter.
Konfigurasjonen gjør også at maks trykkhøyde (vannsspeil) oppnås raskere (når magasin 1 er fullt). Dermed vil midlere vannføring ut av magasinet øke, og gi mulighet for redusert magasinvolum (ref foregående kapittel).

3.8 Lukt-, trekk- og lydstopper
En tilbakeslagsventil av rette typen kan også redusere problemet med sjenerende lukt fra et avløpssystem. Bildet viser en Wastop montert vertikal i en gaterist som har forbindelse med et fellessystem. Ventilen fungerer her som en vannlås. Membranet hindrer luft i å passere selv i perioder når risten er tørr. En tilsvarende ventil kan også monteres på et utløp og eksempelvis hindre at kald luft slår inn i avløpssystemet. På samme kan man dempe sjenerende lyd fra et avløpssystem.

4.2 Hydrauliske egenskaper

Hver type tilbakeslagsventil har sine sett med hydrauliske egenskaper, som er bestemmende for hvordan ventilen presterer ved ulike forhold. De hydrauliske egenskapene bør vuderes når man velger produkt.

1. Maks baktrykk eller sperretrykk
Beskriver maksimalt sperretrykk ventilen kan stå i mot ved tilbakeslag. Sperretrykket er NS-EN 13564-2, som gjelder for tilbakeslagsventiler for bygninger til og med dimensjon DN200, krever at ventilen skal motstå et sperretrykk på minimum 5 mVs (0,5 bar).

2. Åpningstrykk (og lukketrykk)
Alle selvfalls-tilbakeslagsventiler har et definert åpningstrykk (åpningstrykket kan være 0 for enkelte ventiltyper (eks Waback). Åpningstrykket er det positive oppstrøms overtrykket som kreves for at ventilen åpner og slipper vann igjennom i tillatt strømretning (se figur nedenfor). Etterhvert som oppstrøms vannivivå synker, nås lukketrykket, der ventilen stenger.
Det er verdt å merke seg at ved tilbakeslag , må vannstanden oppstrøms økes tilsvarende baktrykket for å oppnå positivt overtrykk, slik at ventilen åpner og slipper ut vann i tillatt strømretning. Se figuren under.

Merk: Oppstrøms montering av en tilbakeslagsventil på lang utløpsledning med dykket utløp og manglende ventilering, kan føre til uventet trykkøkning nedstrøms ventil, som igjen øker oppstrøms vannivå nødvendig for ventilåpning. Se kapittel "5.2 Oppstrøms montering og ventilering".

3. Trykktap ved gjennomstrøming.
Alle ventiler utgjør en hydraulilsk brems på vannet som strømmer igjennom (singulærtap). Tilbakeslagsventiler med en kartlagt hydraulikk kan fremvise trykktapskurver, som angir trykktapp som funksjon av vannføring. Ved store vannføringer, relativt til ventilstørrelsen, kan den hydrauliske motstanden være vesentlig og avgjørende for valg av type ventil (NB kritiske oppstrøms vannivåer).

5.1 Plassering av ventilen

Som nevnt over, bør ventilens åpningstrykk og eventuelt trykktapet ved gjennomstrømning, vurderes opp mot oppstrøms kritiske vannivåer, når nivået på ventilen bestemmes. Tilbakeslahgsventilens plassering i rørsystemet er også bestemmende for valg av type ventil. På grunn av klaffens bevegelse kan en tradisjonell klaffeventil kum monters på nedstrømsside av et rørstrekk (eksempelvis i innløpet i en kum eller i utløpet i resipient). Andre ventiler tillater innfelling på et rørstrekk (inline montering) eller montering oppstrøms (eks på utløpet i kum).

En tilbakeslagsventil er et driftspunkt, og bør plasseres slik at det er enkel tilgang for inspeksjon og vedlikehold.

5.2 Oppstrøms montering og ventilering

Enkelte ventilertyper (Wastop) tillater montering på oppstrøms ende av rørstrekket. Et typisk eksempel er montering av tilbakeslagsventil på utløp overløp i kum. Overløpsrøret ledes gjerne direkte til elv eller sjø.
Ved oppstrøms montering av tilbakeslagsventil, bør behovet for ventilering av rørstrekket nedstrøms tilbakeslagsventilen vurderes. Uten ventilering vil luft som fanges i rørstrekket nedstrøms ventilen komprimeres ved endring av vannivået i resipienten. Luftrykket vil virke på ventilen, og kreve økt oppstrøms trykk for at den åpner og slipper vann ut (differansen mellom oppstrøms og nedstrøms trykk må overstige oppgitte åpningstrykk). Effekten av lufttrykk i røret kan beregnes ved hjelp av Bulk modulen, og påvirkes av rørvolum, fall og nivåforskjell mellom flo og fjære. Ved visse forhold kan effekten på åpningstrykket være markant.

Innhold

Mer informasjon

1. Hva er en tilbakeslagsventil?

2. Typer tilbakeslagsventiler

3. Bruksområder

4. Viktige egenskaper - Kriterier for valg av type

5. Prosjektering